Konvensjonen om biologisk mangfold (1993) ble vedtatt 22 mai 1992, og trådte i kraft 29. desember 1993. Den er ratifisert av 182 stater, deriblant Norge og Sverige (1993), Finland (1994) og Russland (1995). Konvensjonen er den første avtalen med globalt virkeområde som omfatter vern og bærekraftig bruk av alt biologisk mangfold. Den er den mest vidtrekkende internasjonale avtalen om vern av naturmiljøet som er inngått.
Konvensjonens fortale uttaler at biologisk mangfold har en verdi i seg selv, i tillegg til en økologisk, genetisk, sosial, økonomisk, vitenskapelig, utdanningsmessig, kulturell, rekreasjonsmessig og estetisk verdi. Det er ikke foretatt noen prioritering mellom disse verdiene. Bevaringen av det biologiske mangfold er anerkjent som «a common concern of humankind». (Fra presentasjon på ODIN).
Konvensjonen framhever betydningen av lokale ressursbrukeres kunnskap, og har vært en viktig døråpner for integrering av slik kunnskap i politiske prinsipper og forvaltningsbeslutninger. Hovedprinsippene i konvensjonen er vern, bærekraftig bruk og rettferdig fordeling av bruk av genetiske ressurser, og den har en egen artikkel om tradisjonell kunnskap (artikkel 8 j). Konvensjonen foreskriver in situ-bevaring av slik kunnskap, det vil si bevaring på stedet.
Nettadresser til konvensjonen om biologisk mangfold http://www.biodiv.org/convention/articles.asp
Konvensjonens sekretariat:
http://www.biodiv.org/
Norges presentasjon – ”country profile”
Artikkel 8 j i konvensjonen om biologisk mangfold http://www.biodiv.org/convention/articles.asp?lg=0&a=cbd-08
Artikkelteksten i offisiell norsk oversetting:
“Artikkel 8. In situ bevaring Hver kontraherende Part skal så langt det er mulig og hensiktsmessig:
a. etablere et system av beskyttede områder eller områder der særlige tiltak må settes inn for å bevare biologisk mangfold;
b. utvikle, der det er nødvendig, retningslinjer for utvelging, opprettelse og forvaltning av beskyttede områder eller områder der særlige tiltak må settes inn for å bevare biologisk mangfold;
c. regulere eller forvalte biologiske ressurser som er viktige for bevaring av biologisk mangfold, enten det er innenfor eller utenfor de beskyttede områdene, med sikte på å sikre bevaring og en bærekraftig bruk av dem;
d. fremme vern av økosystemene, naturlige habitat og opprettholdelse av levedyktige bestander av arter i deres naturlige omgivelser;
e. fremme en miljømessig forsvarlig og bærekraftig utvikling i områder som grenser til beskyttede områder med henblikk på å fremme vern av disse områdene;
f. rehabilitere og gjenopprette ødelagte økosystemer, samt fremme gjenoppbygging av truede arter, bl.a. gjennom utvikling og iverksettelse av planer og andre forvaltningsstrategier;
g. etablere og opprettholde metoder for å regulere, forvalte eller kontrollere risikoen forbundet med bruk og utsetting av levende
modifiserte organismer utviklet ved hjelp av bioteknologi som kan antas å ha uheldige økologiske konsekvenser, og som vil kunne virke inn på bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, idet det også tas hensyn til risikoen for menneskenes helse;
h. hindre innføring av, kontrollere eller utrydde fremmede arter som truer økosystemer, habitat eller arter;
i. bestrebe seg på å skape de nødvendige vilkår for at nåværende bruksmåter er forenlige med bevaring av biologisk mangfold og en bærekraftig bruk av dets komponenter;
j. under hensyntagen til sin nasjonale lovgivning, respektere, bevare og opprettholde de urbefolknings- og lokalsamfunnenes kunnskaper, innovasjoner og praksis, som representerer tradisjonelle livsstiler av betydning for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, og fremme en bredere anvendelse av disse, med samtykke og medvirkning fra innehavere av slike kunnskaper, innovasjoner og praksis, samt oppfordre til en rimelig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av slike kunnskaper, innovasjoner og praksis;
k. utvikle eller opprettholde lovgivning og/eller andre regulerende bestemmelser som er nødvendige for å beskytte truede arter og bestander;
l. dersom det blir konstatert en betydelig uheldig virkning på biologisk mangfold i henhold til artikkel 7, regulere eller forvalte de relevante prosesser og typer aktiviteter; og
m. samarbeide for å skaffe til veie finansiell eller annen støtte for in situ bevaringstiltak beskrevet under bokstav a) til l) ovenfor, spesielt for utviklingsland.”
Artikkelen understøttes av konvensjonens artikkel 10 c, som pålegger partene å beskytte og fremme sedvanlig bruk av ressurser i tråd med tradisjonelle praksiser som er forenelige med vern eller bærekraftig bruk.
Konvensjonens nettsider som omhandler artikkel 8 j: http://www.biodiv.org/programmes/socio-eco/traditional/default.asp
Konvensjonens femte partsmøte som ble avholdt i 2000, vedtok et arbeidsprogram for gjennomføring av målsettingene i artikkel 8 j. Blant de prioriterte oppgavene er å styrke kapasiteten hos urfolk og lokalsamfunn som opprettholder tradisjonelle livsstiler, slik at de kan delta aktivt og effektivt i beslutningsprosesser og politikkutforming som berører deres områder på internasjonalt, regionalt, nasjonalt og lokalt nivå. Partene, dvs. statene som har ratifisert konvensjonen, forpliktes til å utvikle mekanismer for dette gjennom retningslinjer, lovgivning og andre initiativ, og også til å utvikle retningslinjer som sikrer urfolks tradisjonelle kunnskap og rettigheter knyttet til bruken av slik kunnskap.