De lokale institusjonene i Fávllis-nettverket har gjennom lang tid samlet mye lokal kunnskap om fjordøkologi og økologiske endringer i fjordene. Hartvig Birkely arbeider ved Sjøsamisk kompetansesenter i Porsanger. Hans artikkel i publikasjonen “Den gang var det jo rikelig med fisk” er et eksempel på hvordan slik kunnskap kan synliggjøres og publiseres. Basert på lydopptak av intervjuer med eldre sjøsamer i Porsanger, opptak som i dag finnes på Sjøsamisk kompetansesenter, skriver han om sjøsamenes næring og ressursutnyttelse i Porsangerfjorden. Artikkelen gir et innblikk i sjøsamenes fiske og annen ressursbruk i og rundt Porsangerfjorden fra tiden rundt forrige århundreskifte og fram til etterkrigsårene. Den er et viktig bidrag til å forstå områdets fiskerihistorie i vid forstand; der både økologi, økonomi, kultur og samfunn inngår, og er et eksempel på hvordan innsamlet materiale kan presenteres i et historisk perspektiv.
Innledningsvis beskriver Birkely blant annet seifiske om sommeren på slutten av 1800-tallet:
“Sommerfisket etter sei var en viktig del av inntektsgrunnlaget for fiskerhushold i Finnmark på denne tiden. Det var store mengder sei inne på fjordene om sommeren, og fra slutten av 1600-tallet og ut over 1700-tallet ble den en viktig handelsvare etter at de russiske pomorene hadde begynt å farte på den nordnorske kysten. Sommer- og høstfisket etter sei var det viktigste fjordfisket. På slutten av 1800-tallet deltok gjennomsnittlig 225 personer i daværende Kistrand kommune i dette fisket. De fleste fisket fra Kolvik, Smørfjord og Leirpollen. Synkenot var det mest alminnelige redskapet. Notlaget besto av fire 3-manns båter. Richter Hansen (ibid.:323) skriver at i 1892 lå det 33 slike notlag utenfor Repvåg.”
Les hele artikkelen på nettstedet meron.no, eller i papirutgave i ovennevnte publikasjon (“Den gang var det jo rikelig med fisk”).