Fortellingers betydning for videreføring av lokal kunnskap kommer til uttrykk på flere måter i publikasjonen “Den gang var det jo rikelig med fisk“. I den første artikkelen (Persen) legges det vekt på fortellingers betydning for lokalsamfunnet og for enkeltmenneskers identitet og tilhørighet til sitt lokalsamfunn, samt lokale historier som kilde til kunnskap både om livberging og om fredelig sameksistens. I de to samiskspråklige artiklene får vi eksempler på tradisjonelle fortellinger som er en påminning om fjordenes betydning som grunnlag for fantasi og underholdning, i tillegg til å være livs- og bosetningsgrunnlaget i de sjøsamiske områdene. Pål Julius Nilsen presenterer, med utgangspunkt i studier i Varanger, flere fortellinger om noaider som flytter øyer ved hjelp av joik. I flere av dem fortelles det at noaidene og dyrene som er rundt dem er blitt til stein. Hartvig Birkely presenterer en fortelling med et lignende tema – fra Trollholmsund i Porsanger – slik han har fått den fortalt av en eldre mann i Porsanger. Også her dreier det seg om å la øyer (eller rettere sagt holmer) bytte plass, og at sentrale deltakere blir til stein. En av forskjellene er at joik ikke nevnes her (men muligens i andre versjoner av sagnet).
Fortellingene dokumenterer et kulturlandskap med sammenheng mellom landskap, mennesker og lokalkultur. De er viktige bidrag til å forstå enkeltmenneskets tilhørighet til landskapet og lokalsamfunnet. Ovennevnte fortellinger vitner dessuten om stor oppmerksomhet rettet mot fjorder med ulike landskapsformasjoner. I de sjøsamiske områdene finnes det trolig også mange fortellinger som knytter seg mer direkte til fiske og annen bruk av fjorden. Slike fortellinger har verdi blant annet som kulturminner, og som kilde til å forstå verdier og normer i forhold til bruk av fjorden – for eksempel når det gjelder behandling av fisk og andre arter og samhandling med andre brukere av det samme området (og eventuelt også med såkalte overnaturlige fenomener).
Sammendrag av artiklene i “Den gang var det jo rikelig med fisk”:
“Den gangen var det jo rikelig med fisk”