Samisk fiskeriterminologi

Språk er en sentral kilde til tradisjonell kunnskap – en kilde som hittil er benyttet i liten grad i sjøsamisk sammenheng. I prosjektets språklige del ble det foretatt en innsamling av samiske ord for ulike fiskearter. Steinar Nilsen som utførte dette arbeidet, peker på at gamle samiske ord knyttet til kystmiljø og fiske speiler en lang bosetningshistorie. En del av ordene er opprinnelig lånord,  noe som viser til gamle kontakter med nabofolkene. Ord lånt fra nordisk er på fiskearter som har stor økonomisk betydning. Samenes forfedre må ha vært godt kjent med disse fiskene før de lånte betegnelser fra nordisk. Det fins imidlertid samiske fiskenavn som ikke er lånt fra nordisk, for eksempel: áhkalakkis ‘håkjerring’, guorpmat ‘skrubbe’, šuorja ‘brugde’, šákkoš (stákkoš) ‘tangsprell’, šákša ‘lodde’ eller ‘sil’, dápmot ‘ørret’, soavvil ‘harr’, čuovža ‘sik’, njáhká ‘lake’og vuoskku ‘abbor’. Disse ordene kan være gamle, og mange av dem har ikke paralleller i andre kjente språk. At det i dag brukes en del norske ord er en følge av både den tidligere
fornorskningspolitikken og dagens flerspråklighetshverdag. Dessuten forsvinner
en del gamle ord som en følge av nærings- og samfunnsmessige endringer.

Fiskebetegnelser fra Porsanger
Innsamlet 2009–2010

Alle ord er substantiv. Ordet er først skrevet i nominativ og deretter i akkusativ (for å vise bøyningsmønsteret). I ordartiklene er ikke med opplysinger om belegg, men alle ordene er fra indre del av Porsanger. Originalmaterialet lagres ved Sjøsamisk kompetansesenter i Billefjord.

  • Áhpedorskiáhpedorski en form for dorski som skiller seg fra for eksempel stárrárutnot, bl.a. ved at den ”siger” inn i Porsangerfjord fra havet (áhpi)
  • Áhkarcincu – áhkarcinccu ulke Myoxocephalus scorpius
  • Bálddisbáldá kveite Hippoglossus hippoglossus
  • Boavllat – boavllaga flekksteinbit Anarhichas minor, regnes som en sort stáinnir
  • Brihcotbrihcoha mindre sild (men større enn yngelen), kalles sallit når den er større (ca. 15 cm?) Ordet er kjent i hvert fall i indre del av fjorden
  • Dápmot – dápmoha ørret Salmo trutta (se også veajet)
  • Diddiditti mindre luossa
  • Diksudivssu hyse Melanogrammus aeglefinus. Ofte småfallen og brukt som fiskemat
  • Dorskidorski torsk Gadus morhua, mindre torsk: rutnot
  • Gođđoguolli – gođđoguoli gytefisk, navnet bruktes om torsken som kom inn om våren og gytte i Porsanger, særlig i området Billefjord–Olderfjord.
  • Guorpmat – guorpmaha skrubbe (Platichthys flesus), ble brukt til dyremat, beslektet med sánddat
  • Háhka – hága uer Sebastes marinus, god matfisk men lite fangster i innerste del av Porsanger
  • Guvžá – guvžžá sjøørret Salmo trutta, se også veajet
  • Hoakeret – hoakerega håkjerring Somniosus microcephalus
  • Kojá – kojá yngel (særlig av sáidi, mindre enn stábbasáidi)
  • Loddoguolliloddoguoli en type dorski som gikk etter lodde
  • Loddu – lottu lodde Mallotus villosus
  • Luossa – luosa laks Salmo salar (mindre: diddi, se også veajet)
  • Murtu – murttu sáidi mindre enn ca. 10 cm, mindre enn smávvasáidi. Ble sagt å være på samme størrelse som kojá, men det er mulig at kojá var mindre (jf. også eldre opplysning av Qvigstad; at kojá var seimort i 2 år)
  • Rávdu – rávddu røye Salvelinus alpinus (se også veajet)
  • Roŋčeaksaroŋčeaksa Rognkjeks Cyclopterus lumpus (antakelig nyere lånord, ordet rundierpmis : rundearbmá brukes og i Porsanger)
  • Rutnot – rutnoha mindre dorski
  • Sallit – sallida sild Clupea harengus, brukt som agn på line, mindre sild har vært kalt brihcot. Også brukt til mat, saltet i tønner
  • Sáidi – sáiddi sei Pollachius virens (kojá, murtu, stábbasáidi, smávvasáidi, stuorrasáidi)
  • Sánddat – sánddaha 1) rødspette (Pleuronectes platessa), viktig matfisk, fanget med garn og stikking; 2) delvis fellesbetegnelse på lignende arter (se guorpmat)
  • Skáhttu – skáhtu skate Rajidae
  • Smávvasáidi – smávvasáiddi småsei (over et kilo), større enn stábbásáidi, mindre enn stuorrasáidi
  • Stábbásáidi – stábbasáiddi en liten sáidi (rundt 7 hg), mindre enn smávvasáidi men større enn murtu
  • Stáinnir – stáidnár 1) steinbit (Anarhichas lupus), 2) fellesbetegnelse på beslektede fisker, herunder boavllat. Både stáinnir og boavllat har vært brukt som matfisk, de ble stekt eller boknet
  • Stáret – stáreha det samme som stárrárutnot
  • Stárrárutnot – stárrarutnoha rutnot som holdt til nær land i tareområdet
  • Šákša – šávšša sil Ammodytes tobianus (i Varanger brukes ordet om lodde)
  • Stákkoš – stákkoža tangsprell
  • Veajet – veajeha ofte samlebetegnelse på luossa, rávdu, dápmot, guvžá, men noen bruker det bare om yngel av disse fiskene. Til fiske av særlig sjøørret ble brukt en not kalt veajet-nuohtti.

(Fra Steinar Nilsens artikkel “sjøsamenes spesielle ordforråd i dag og i historien” i publikasjonen “den gang var det jo rikelig med fisk” og bloggen “kunnskap i ord?”