Torsk

Det finnes forskjellige typer torsk. Ifølge lokale forståelser i Porsanger (og andre steder) går hovedskillet mellom torskestammer som gyter i fjorden, og torsken som gyter lenger sør (særlig i Lofoten) og som sporadisk kommer inn i fjordene (skrei, eller havtorsk som mange sier blant annet i Porsanger). Noen bruker begrepet kysttorsk som en samlebetegnelse for torsken som gyter i fjordene (”kysttorsk er gjerne en blanding av lokale torskestammer”), mens andre skiller mellom kysttorsk og fjordtorsk. En av dagens fiskere i Porsanger beskriver ulike sorter torsk, og slik jeg forstår det er det fjordtorsk og kysttorsk som beskrivers her:

”På senhøsten og tidlig på vinteren var det bare én størrelse, men allerede i mars registrerte vi at det kom større fisk og blankere fisk – finere fisk kom sigende inn. Og det bare økte på mot forsommeren, til det igjen ble ut i august-september så begynte den å trekke seg tilbake igjen. Det virket som den her fjordstammen, den for inn overalt, inn på grunnene, mens kysttorsken ble stående i jupta, ut gjennom fjorden. Så på senhøsten når den trakk seg tilbake så kom fjordtorsken og etablerte seg der over vinteren, på de områdene hvor innsigstorsken hadde vært.”

Ifølge dette sitatet er det forskjell på kysttorsk og fjordtorsk (”fjordstammen”) både når det gjelder størrelse, farge og vandringsmønster. Fjordtorsken beskrives som mindre enn kysttorsk. Det var ”parkilos og ettkilos fisk, men kunne være større også” og ”den var gytemoden allerede før den veide ett kilo, i motsetning til kysttorsk.” Når det gjelder utseende, beskrives fjordtorsken som mørkere enn kysttorsk. Som sitatet ovenfor viser, ble kysttorsken regnet som ”finere fisk” enn fjordtorsken. Men det er flere som poengterer at fjordtorsken var like god. ”Det var ikke noe som feilte fisken,” som en tidligere fisker formulerer det.

Fiskerne mente å kunne se forskjell på fisken som gytte på de ulike sidefjordene til Porsangerfjorden. En av dagens fiskere forteller at tidligere ”når vi hadde årlig innsig, så kunne man nesten se på fisken hvor den hørte hjemme. Det var én sort fisk i Olderfjorden, én sort i Billefjord og én i Smørfjord.” En annen fisker som har observert det samme, ordlegger seg slik:

”Det vi som fiskere så, var at det var faktisk forskjell på den fisken som skulle på Olderfjorden for å gyte og den som skulle på Smørfjorden. Den som skulle på Olderfjorden for å gyte var en annen fisk, en annen bestand. Vi som har rodd her i tredve år, vi sier alle sammen akkurat det samme. Når vi så den fisken kom, når vi begynte å fiske på den i januar; ”her er en typisk olderfjordfisk”, og en annen fisk var; ”jaha den skal på Smørfjorden”. Det var forskjell på størrelsen og på utseende faktisk.”

Utsagnet kan vise til forskjeller innen kategorien fjordtorsk, men muligens også til forskjeller mellom kysttorsk og fjordtorsk.[1] Benevnelsen lokale torskestammer brukes først og fremst om fjordtorsk, og ut fra intervjuene var ”olderfjordtorsken” fjordtorsk, og dermed en lokal stamme. En fisker beskriver dette slik: ”Olderfjordtorsken hadde nok Porsangerfjorden som sitt vandringsområde, fram og tilbake”, og en annen sier at ”vi tror at her var en lokal torskestamme som ikke hadde så mange utvandringer ut av fjorden”. Dette var ”i den tida vi hadde en torskestamme som var på Olderfjorden for å gyte”. Som nevnt anses denne fjorden i dag som ødelagt.

Stadig mindre torsk
Fjordtorsken omtales ofte i fortid, noe som viser til at den er mer eller mindre borte fra Porsangerfjorden. Dette beskrives blant annet slik: ”Torskebestanden i Porsangerfjorden er jo redusert til et minimum i forhold til det som var på 70- og 80-tallet. Fjordtorsken klarte aldri å ta seg opp igjen. Ikke her i Porsanger. Den stammen som var i Olderfjorden kom aldri tilbake.” En annen omtaler nabofjorden, der situasjonen er noe bedre: ”Det er jo Smørfjorden enda som det kommer lite grann fisk inn for å gyte, men også der er mengden nesten ingen ting mot det som var før. Olderfjorden og Smørfjorden var jo før veldig gode gyteplasser.” Men her henvises det kanskje til kysttorsk og ikke til fjordtorsk.

Tilstanden i Olderfjorden – nærmest fisketom – tidfestes til siste halvdel av 1980-tallet, til det man lokalt kaller selinvasjonen og kobbeårene. Men også tidligere observerte man lave bestander. En fisker forteller at omkring 1976-77 og først på 80-tallet ”var det jo helt nede, det var så langt nede som det gikk an å komme. Mengden var jo der, men det var jo bare småfisk.” Man begynte da å bruke garn med mindre masker. Siden var det store variasjoner fra år til år, og ”de her senere årene, så har det egentlig vært veldig dårlig, det er ikke de fangster når man tar i betraktning redskapstypen vi har i dag”, forteller en av dagens fiskere.

En tidligere fisker forteller at sist han fikk fisk i indre del av fjorden omkring 1975. På 1970-tallet var det fortsatt godt fiske og optimisme i fjorden sett under ett, og man kunne få brukbare fangster til et stykke ut på 1980-tallet. Men da fisket man i hovedsak lenger ut, og mange lokale fiskere (de fleste?) fikk sin hovedinntekt fra fiske på Olderfjorden og Smørfjorden. En av dagens fiskere forteller at han har førte statistikk gjennom mange år over antall garn og antall kilo pr. garn, og tallene viser en klar en negativ utvikling, med unntak av ”et og annet år der antall kilo pr. garn har gått noe opp. Etter hans oppfatning har det vært nærmest ”svart hav” siden 2000, sammenlignet med det han mener er et normalår: ”Det at man har noen fisker om vinteren, så er fjorden svart resten av året, det vil ikke jeg si er normalt i det hele tatt. For det kan like godt være at det kommer en god del skrei inn og gyter, og så drar den igjen på grunn av temperaturen og sånt.”[3] Torskefisket har vært viktigst for han som for de fleste andre yrkesfiskere i Porsanger, i hvert fall inntil han for noen år siden begynte å fiske kongekrabbe.

(Fra Svanhild Andersens artikkel om lokal økologisk kunnskap i Porsangerfjorden, i publikasjonen “Den gang var det jo rikelig med fisk” ).  


[1] Det er behov for å undersøke nærmere hvordan man lokalt kategoriserer torsk, og min presentasjon må betraktes som foreløpig.

[3] Her er man inne på noe som synes å være et nytt fenomen – at skrei gyter i fjorden. Det kan også dreie seg om blanding av flere typer torsk.