Overbeskatning av fiskeressurser – mer effektivt utstyr, aktive redskaper og fangst av gytefisk
Lokalbefolkningen i Porsanger har opplevd at størrelsen på fiskebestandene i fjorden minket i løpet av de siste tre-fire tiårene. Det er mange forklaringer på hvorfor dette har skjedd, blant annet mener mange at overfiske – overbeskatning av fiskeressurser – har spilt en rolle.
Overfiske er et komplisert tema som blant annet innbefatter mange endringer i redskapsbruk og mer effektiv drift – en utvikling som strekker seg over en lang tidsperiode. Tre momenter som mange nevner i forbindelse med overfiske er innførselen og bruken av aktive redskaper, forbedringer innenfor tradisjonelle fiskeredskaper og stor fangst av gytefisk. Oppfatningene om hvem som var ansvarlig for nedfiskingen er også sammensatt.
Mange fiskere mener at innførselen av aktive redskaper (inkludert snurrevad) forårsaket et stort press på lokale fiskestammer, spesielt fjordtorsk. Blant fiskerne som husker fra 1950-tallet og utover er det flere som forteller om store snurperne som fisket i fjorden, og mener de har mye av skylda for at en del fiskestammer ble for hardt beskattet og forsvant. De foreller blant annet om de store snurperne som kom. En av de eldste pensjonerte fiskerne (f. 1929) minnes: “Ja, du vet at allerede da det virkelig var fisk – vi kan si allerede fra 60-tallet – med de store, svære snurpere! Som kom og tømte alt som heter fisk her i fjorden. Og alt som heter sild! (…) Porsanger var fullpakka av dem. Og var det sei, så tok dem all seien som fantes.” Det er ikke bare fangstkapasiteten til de aktive redskapene som skaper problemer. Flere forteller at redskapene også ødelegger fjordbunnen, som for eksempel en annen pensjonert fisker: “Det e ikke bare at de tar opp gytefisken. De ødelegger jo gytefeltene også. Det sier seg jo sjøl at når de går med en stor kjetting etter botnen så harve dem opp hele bunnen. Og vi har jo klare bevis for det her på gytefeltene her inni Olderfjorden og Smørfjorden. Fisken skyr de feltene helt. Det finns ikke fisk å få mere på de feltene hvor rundfisktrålen da hadde herja tidligere.“
Fiske med passive redskaper som garn spilte også en rolle. Mange fiskere forteller om forbedringer av redskapen, fra hampgarn til nylongarn, og også om innsnevring av maskevidden. En tidligere fisker (f. 1937) forteller: “Jeg husker de første årene vi fikk de her nylongarna, det var jo veldig mye storfisk i garna, og skikkelig mye fin fisk, men det ble fiska nokså hardt med garn, og så hadde man de snuperan som fór og trålte inn i fjorden, de tok jo gytefisken. Jeg tror at det var en del av årsaken til at bestanden gikk så ned veldig fort, og det gikk drastisk ned. Og fiskerne, de som drev med konvensjonelle redskaper som garn og slike ting, de måtte etter hvert gå ned i maskestørrelse for å få mengden. Det resulterte igjen i at man gikk over til mindre og mindre maskestørrelse, helt til at myndighetene da satte stopper for det, og det kan man jo være glad for i dag. Fiskerne var jo selvfølgelig i mot at man skulle gå opp i maskestørrelse, men det var et helt riktig valg. Vi var nede i 10,5 renninger, og det er jo nesten ørretgarn.”
Selv om mange mener at store båter med aktive redskaper har mye av skylda for reduserte fiskebestander, mener noen at også lokale fiskere har ansvar. En tidligere fisker (f. 1957) husker: “Det var så mye garn der at når man kom kjørende rundt Trevikneset og så inn i Olderfjorden og rundt der så var det altså som en multebærmyr. Så oransje var det med blærer. Og det var jo sånn at det var gytefisken dem tok, eller vi tok, jeg var selvfølgelig med på det jeg også. Men som 16-åring sa jeg tidlig til fiskerne at det må bli slutt, man kan ikke ta gytefisken. Det må bli tomt en dag. Og det viste seg faktisk, at når man tar gytefisken av ja… så blir det ikke nye yngel. Det må bli stopp. Nå ser du ikke en fiskebåt der lenger.” Men det var ikke lett å bli tatt alvorlig: “De lo av meg når jeg sa til dem som 16-åring at tar man gytefisken så må det bli slutt en dag. Men fiskeren… alle vil jo ta mest mulig til seg sjøl. Det skjønner jeg selvfølgelig.“
At også lokale fiskere har tatt del i nedfiskingen av gytefisk kan være et følsomt tema: “Det kan være touchy, men man må jo stikke fingeren ned i, holdt på å si, vannet, for å forstå at man kan ikke ta framtidige generasjoner av fisk. Det vil si rogna. Og den rogna, det var fisk med rogn som ble tatt. Og ofte var det faktisk gytemoden rogn. Fisk med gytemoden rogn. Det vil si at når den typen fisk, så er det elendig kvalitet også. Den er så mager, det er bare skinn og bein. Det skulle ha vært totalforbud å ta av fisk som er nesten ferdig til å gyte. Tenk at vi fisket jo til langt ute i april. Så det er jo, det skulle ha vært stoppa i mars, midten av mars. Det er en direkte årsak, jeg mener det. “
Klikk her for å finne narrativet i kartet.
Andre narrativer fra Porsanger
Fahccabealli – en fiskegrunne i Porsanger
Gáđeš – en fiskegrunne i Porsanger
Ufred på fjorden
Kvoteordninger
Sel
Kråkeboller