Gáđeš – en fiskeplass i Porsanger
Gáđeš er navnet på en grunne som ligger mellom Reinøya og Kolvik på vestsiden av Porsangerfjorden. Se Sjøsamisk kompetansesenters side om stedet. Dette er en av fiskegrunnene som flere forteller var særdeles viktig for lokale fiskere, og den blir omtalt som en av hovedplassene som det ble fisket på med tradisjonelle redskaper. En tidligere fisker forteller at ”i gamle dager så var det jo bænkers å få fisk her, på juksa og garn.” En annen som forbinder stedet med spesielt godt fiske sier: ”Den gang fiska vi mest med juksa, vi hadde ikke andre redskaper enn det (…) De største og beste fiskene fikk man ved Gáđeš og Fáhccabealle.”
Bruken av fiskeplassen var sesongbasert, og aktiviteten der ga en indikasjon på den generelle fiskeriaktiviteten i området. ”Samtidig omtrent, når det foregikk fiske der så foregikk det fiske i hele sundet her også. Men det var som regel bare en kort periode av året at fisken oppholdt seg der”, fortelles det. Kunnskapen om fiskeplassen er ikke bare knyttet til hvor fisken er, men også fiskens vandringer, som dette utsagnet er et eksempel på: ”Men det var ikke sånt oppholdssted, den kom etter åta. Den kunne følge åta helt til land. Om høsten brukte torsken å bryte på land, og det samme med seien. Det var rikelig med fisk, helt fra våren når den kom. Og der var alle sorter fisk.”
Det er torsk, og også i stor grad sei som trekkes frem som de viktigste fiskeslagene som ble fisket på Gáđeš. ”Storsei fantes det jo overalt, men den var ikke så lett å fange som der. Den stoppet opp der og sto på et veldig lite område. Det her var på forsommeren og utover. Det er mange sportsfiskere som har mista fiskeredskap der”, forteller en av dagens fiskere.
Den samme fiskeren forteller også at området lå sentralt i forhold til fiskeriaktiviteten i området før andre verdenskrig: ”Men i riktig gamle tider så har det vært fiskebruk der, og lineegning har forgått der. På Reinøya. Her ligger enda store dunger med skjell som har vært brukt til agn. Men det her er snakk om før krigen, jeg vet ikke om det var særlig mye etter krigen. Det kan jo være det var på 50-tallet”.
Gáđeš blir trukket frem som en viktig og god fiskeplass opp igjennom 1970- og begynnelsen av 1980-tallet: ”Men det var det jo før sånn at man kunne få stabbsei bare ved å dorge her utpå fjorden. Og på 70- og 80-tallet så var jo det her, her var det jo storsei i fleng rundt Gádeš og Fáhccabealli.”
Utover 1980-tallet ble det ble dårligere med fisk i fjorden, og man merket tidlig nedgangen på Gáđeš: ”Det forsvant nok tidligere der, eller det ble merkbart mindre. Det var bare helt sporadisk at det på 80-tallet var fisk der i en kort sommermåned.” Selinvasjonen på slutten av 1980-tallet er en hendelse som mange fiskere knytter til nedgangen i fiskebestandene, men flere forteller at fisken ble borte fra Gáđeš før den tid. En eldre fisker knytter nedgangen til overbeskatning etter at nylongarn ble tatt i bruk. ”De som var såpass rike, de anskaffet rikelig med garn. Så vet du at en liten grunne der fisken holder seg, det er ikke så store områder.”
Andre narrativer fra Porsanger
Fahccabealli – en fiskegrunne i Porsanger
Overbeskatning av fiskeressurser
Ufred på fjorden
Kvoteordninger
Sel
Kråkeboller